Poetry International Poetry International
Gedicht

Cecilie Løveid

RYE

If I were a rye field not a daughter and you were a
man on a walk.
Was I sown so early and grown so far that
the east wind got hold so I made waves.
Would you come in my waves then?

Yes suddenly you stood there as I dreamt in blue clothes dark
moustaches and high rubber boots on the edge of me.
Then you flew off
with your belly-side tight across rye buck so hot it smelled of
freshly baked bread.

I opened myself new places in long winding passages,
higher waves. Then you had to look at your watch as you were flying.
Had to know how long you had stayed afloat.

There was a hollow after you in cracked spikes the body’s
fluttering imprint in the moment of falling.

But I have several acres of land and an imagination which has
survived countless numbers of fairytales.

RUG

RUG

Hvis jeg var en rugåker ikke en datter og du var en
mann på tur.
Var jeg sådd så tidlig og kommet så langt at
østavinden fikk tak så jeg kom i bølger.
Ville du komme i mine bølger da?

Ja plutselig sto du der som jeg drømte i blå klær mørke
barter og høye slagstøvler ved kanten av meg.
Så fløy du
med buksiden tett over rugsnert så varm at det duftet
nystekt brød.

Jeg åpnet meg nye steder i lange buktende ganger,
høyere bølger. Så måtte du se på klokken der du fløy.
Måtte vite hvor lenge du hadde holdt deg svevende.

Det ble et søkk etter deg i knekkete aks kroppens
flaksende avtrykk i falløyeblikket.

Men jeg har flere mål land og en fantasi som har
overlevd et uendelig antall med eventyr.
Cecilie Løveid

Cecilie Løveid

(Noorwegen, 1951)

Landen

Ontdek andere dichters en gedichten uit Noorwegen

Gedichten Dichters

Talen

Ontdek andere dichters en gedichten in het Noors

Gedichten Dichters
Close

RUG

Hvis jeg var en rugåker ikke en datter og du var en
mann på tur.
Var jeg sådd så tidlig og kommet så langt at
østavinden fikk tak så jeg kom i bølger.
Ville du komme i mine bølger da?

Ja plutselig sto du der som jeg drømte i blå klær mørke
barter og høye slagstøvler ved kanten av meg.
Så fløy du
med buksiden tett over rugsnert så varm at det duftet
nystekt brød.

Jeg åpnet meg nye steder i lange buktende ganger,
høyere bølger. Så måtte du se på klokken der du fløy.
Måtte vite hvor lenge du hadde holdt deg svevende.

Det ble et søkk etter deg i knekkete aks kroppens
flaksende avtrykk i falløyeblikket.

Men jeg har flere mål land og en fantasi som har
overlevd et uendelig antall med eventyr.

RYE

If I were a rye field not a daughter and you were a
man on a walk.
Was I sown so early and grown so far that
the east wind got hold so I made waves.
Would you come in my waves then?

Yes suddenly you stood there as I dreamt in blue clothes dark
moustaches and high rubber boots on the edge of me.
Then you flew off
with your belly-side tight across rye buck so hot it smelled of
freshly baked bread.

I opened myself new places in long winding passages,
higher waves. Then you had to look at your watch as you were flying.
Had to know how long you had stayed afloat.

There was a hollow after you in cracked spikes the body’s
fluttering imprint in the moment of falling.

But I have several acres of land and an imagination which has
survived countless numbers of fairytales.
Sponsors
Gemeente Rotterdam
Nederlands Letterenfonds
Stichting Van Beuningen Peterich-fonds
Prins Bernhard cultuurfonds
Lira fonds
Versopolis
J.E. Jurriaanse
Gefinancierd door de Europese Unie
Elise Mathilde Fonds
Stichting Verzameling van Wijngaarden-Boot
Veerhuis
VDM
Partners
LantarenVenster – Verhalenhuis Belvédère