Poetry International Poetry International
Gedicht

Jan Erik Vold

A Bottle-born Letter for Robben Island

I take a felt pen
and draw
an
Indian

on the canvas
of the sky. That is my
monument. That is the help
we’re looking

for. I put the sketch in an
envelope
and send it
to Robben Island.

*

Even if I’ve forgotten
the zip
code. Even
if I’ve forgotten the bank

account number. Even if I’ve forgotten
the social service
number, the
passport number, the bicycle

number. I send my letter in a bottle
to be thrown
into the water.
Provided there is an ocean.

*

When the planet no longer
is the
planet. When the magnetic
North Pole

starts to move
like the
migrating
Lapps. When the iceberg falls apart

and turns into
papier
mâché. Glides harmlessly
along the hull of the Titanic.

*

The
word WAR. The word
RAW.
Against this

reality
even Wittgenstein will have to keep
quiet. Stein
gen

witt.
Travelled on to RONWAY. Erality ex
ists. No, ex
pands.

*

How to avoid
the
rain? How
to avoid

the coming
of
dusk? How to avoid
the remote-controlled ravens, released

so deftly
that they leave
no marks. Not on the bodies
of our children.

*

No one is allowed
not to
look
like us. Not

to think like us, not to smile
like us, be in doubt
like
us. Trust

God
like us. Even if every country
were a wasteland.
That is written on the bank notes.

*

Digital
one-thousand-bills, which the poor
will never lay
their hands on. Fingerprints

of people
that got their hands
cut off. The cab driver asked: You pay
cash? Yes

paper money, the passenger
said, you know, those
with a
watermark stamp.

*

Like the modern
dental
drills. The pain comes
neither

before, during or
after.
The enamel
will look like new. It’s only the gums

that have
to
be
extracted.

*

She asked: What are all
those cobble
stones
for? Those

you have tilted
up by a
lever? Do you think that the truth
hides

under the pavement? That that’s where
they keep
the tram rails
hidden?

*

Even a human
being is made
of
paper. It may be torn

to pieces, it
may be
shorn to shreds, it may be burned. May
be crumpled

up and thrown
into the bin. A piece of paper
will get
no cemetery cross.

*

Old newsreels
from
the combats
on Okinawa. Some

of
the
most
cruel throughout

World War II. Because
of
the
bayonets.

*

A handshake, a firm look, a
human body
in
the one

scale. All the world’s
stupidity
in the
other. Bad, we said, when

we were
kids, real bad. A blind mirror.
Two black gloves
in the sunset.

FLASKEPOST TIL ROBBEN ISLAND

FLASKEPOST TIL ROBBEN ISLAND

Jeg tar en tusjpenn
og tegner
en
indianer

på himmelens
duk. Det er
mitt monument. Det er
den hjelpen

vi
venter
på. Risset sender jeg i en konvolutt
til Robben Island.

*

Selv om jeg har glemt
postsone
nummer. Selv
om jeg har

glemt
kontonummer. Selv om
jeg har
glemt fødsel- person- sykkelramme-

nummer.
Jeg sender mitt brev
pr. flaskepost.
Forutsatt at det fins hav.

*

Når kloden ikke lenger
er
kloden. Når den magnetiske
nordpol

tar til å vandre
som
flytt
samene. Når isberget styrter

og blir papp
masjé.
Stryker
ufarlig langs Titanics skrog.

*

Ordet
KRIG. Ordet
GIRK.
Mot denne

realitet
må også Wittgenstein
tie. Stein
gen

witt.
Reiste siden til GNORE. Kriveligheten
be
står. Nei, ekspanderer.

*

Hvordan
unn
slippe
regnet? Hvordan unnslippe

mørkets
frem
brudd? Hvordan
unnslippe de fjernstyrte ravnene, som løs

gjøres så nennsomt
at det ikke
merkes. Ikke
på våre barns kropper.

*

Ingen får lov
til
å ikke
se ut som

oss. Tenke som oss, smile
som oss, tvile
som
oss. Dyrke

Gud
som oss. Om alle land
lå øde.
Det står på pengesedlene.

*

Digitale
tusenlapper, som de fattige aldri
får i
neven. Fingeravtrykk

etter folk
som fikk hendene skåret
av. Taxisjåføren spurte: Betaler du
med cash? Ja

kontant, sa kunden, du vet
sånne
med
vannmerke i?

*

Som de nye
tannlege
borene. Smerten
kommer

hverken før, under eller
etter.
Emaljen
ble som ny. Det er bare

tannkjøttet
som

trekkes.

*

Hun spurte: Hva skal du
med all
den
brosteinen? Den du

har vippet opp
med
spett? Tror du sannheten
skjuler seg

under brolegningen? At det er der
de holder
trikkeskinnene
fanget?

*

Også et menneske
er
av
papir. Det kan rives

i stykker, det
kan
klippes opp, det kan brennes. Det kan
krølles

sammen og kastes
i kørja.
Et papir
får intet gravkors.

*

Gamle filmavis
opptak
fra kampene
på Okinawa. Noen

av de
grusomste
i hele
annen verdens

krig. Fordi det var så mye
bajo
nett
bruk.

*

Et håndtrykk, et blikk, en
kropp
i
den ene

vektskåla. All
verdens
dårskap
i den andre. Rått

parti, sa
vi på løkka, blindt speil.
To svarte
hansker i solnedgang.
Jan Erik Vold

Jan Erik Vold

(Noorwegen, 1939)

Landen

Ontdek andere dichters en gedichten uit Noorwegen

Gedichten Dichters

Talen

Ontdek andere dichters en gedichten in het Noors

Gedichten Dichters
Close

FLASKEPOST TIL ROBBEN ISLAND

Jeg tar en tusjpenn
og tegner
en
indianer

på himmelens
duk. Det er
mitt monument. Det er
den hjelpen

vi
venter
på. Risset sender jeg i en konvolutt
til Robben Island.

*

Selv om jeg har glemt
postsone
nummer. Selv
om jeg har

glemt
kontonummer. Selv om
jeg har
glemt fødsel- person- sykkelramme-

nummer.
Jeg sender mitt brev
pr. flaskepost.
Forutsatt at det fins hav.

*

Når kloden ikke lenger
er
kloden. Når den magnetiske
nordpol

tar til å vandre
som
flytt
samene. Når isberget styrter

og blir papp
masjé.
Stryker
ufarlig langs Titanics skrog.

*

Ordet
KRIG. Ordet
GIRK.
Mot denne

realitet
må også Wittgenstein
tie. Stein
gen

witt.
Reiste siden til GNORE. Kriveligheten
be
står. Nei, ekspanderer.

*

Hvordan
unn
slippe
regnet? Hvordan unnslippe

mørkets
frem
brudd? Hvordan
unnslippe de fjernstyrte ravnene, som løs

gjøres så nennsomt
at det ikke
merkes. Ikke
på våre barns kropper.

*

Ingen får lov
til
å ikke
se ut som

oss. Tenke som oss, smile
som oss, tvile
som
oss. Dyrke

Gud
som oss. Om alle land
lå øde.
Det står på pengesedlene.

*

Digitale
tusenlapper, som de fattige aldri
får i
neven. Fingeravtrykk

etter folk
som fikk hendene skåret
av. Taxisjåføren spurte: Betaler du
med cash? Ja

kontant, sa kunden, du vet
sånne
med
vannmerke i?

*

Som de nye
tannlege
borene. Smerten
kommer

hverken før, under eller
etter.
Emaljen
ble som ny. Det er bare

tannkjøttet
som

trekkes.

*

Hun spurte: Hva skal du
med all
den
brosteinen? Den du

har vippet opp
med
spett? Tror du sannheten
skjuler seg

under brolegningen? At det er der
de holder
trikkeskinnene
fanget?

*

Også et menneske
er
av
papir. Det kan rives

i stykker, det
kan
klippes opp, det kan brennes. Det kan
krølles

sammen og kastes
i kørja.
Et papir
får intet gravkors.

*

Gamle filmavis
opptak
fra kampene
på Okinawa. Noen

av de
grusomste
i hele
annen verdens

krig. Fordi det var så mye
bajo
nett
bruk.

*

Et håndtrykk, et blikk, en
kropp
i
den ene

vektskåla. All
verdens
dårskap
i den andre. Rått

parti, sa
vi på løkka, blindt speil.
To svarte
hansker i solnedgang.

A Bottle-born Letter for Robben Island

I take a felt pen
and draw
an
Indian

on the canvas
of the sky. That is my
monument. That is the help
we’re looking

for. I put the sketch in an
envelope
and send it
to Robben Island.

*

Even if I’ve forgotten
the zip
code. Even
if I’ve forgotten the bank

account number. Even if I’ve forgotten
the social service
number, the
passport number, the bicycle

number. I send my letter in a bottle
to be thrown
into the water.
Provided there is an ocean.

*

When the planet no longer
is the
planet. When the magnetic
North Pole

starts to move
like the
migrating
Lapps. When the iceberg falls apart

and turns into
papier
mâché. Glides harmlessly
along the hull of the Titanic.

*

The
word WAR. The word
RAW.
Against this

reality
even Wittgenstein will have to keep
quiet. Stein
gen

witt.
Travelled on to RONWAY. Erality ex
ists. No, ex
pands.

*

How to avoid
the
rain? How
to avoid

the coming
of
dusk? How to avoid
the remote-controlled ravens, released

so deftly
that they leave
no marks. Not on the bodies
of our children.

*

No one is allowed
not to
look
like us. Not

to think like us, not to smile
like us, be in doubt
like
us. Trust

God
like us. Even if every country
were a wasteland.
That is written on the bank notes.

*

Digital
one-thousand-bills, which the poor
will never lay
their hands on. Fingerprints

of people
that got their hands
cut off. The cab driver asked: You pay
cash? Yes

paper money, the passenger
said, you know, those
with a
watermark stamp.

*

Like the modern
dental
drills. The pain comes
neither

before, during or
after.
The enamel
will look like new. It’s only the gums

that have
to
be
extracted.

*

She asked: What are all
those cobble
stones
for? Those

you have tilted
up by a
lever? Do you think that the truth
hides

under the pavement? That that’s where
they keep
the tram rails
hidden?

*

Even a human
being is made
of
paper. It may be torn

to pieces, it
may be
shorn to shreds, it may be burned. May
be crumpled

up and thrown
into the bin. A piece of paper
will get
no cemetery cross.

*

Old newsreels
from
the combats
on Okinawa. Some

of
the
most
cruel throughout

World War II. Because
of
the
bayonets.

*

A handshake, a firm look, a
human body
in
the one

scale. All the world’s
stupidity
in the
other. Bad, we said, when

we were
kids, real bad. A blind mirror.
Two black gloves
in the sunset.
Sponsors
Gemeente Rotterdam
Nederlands Letterenfonds
Stichting Van Beuningen Peterich-fonds
Prins Bernhard cultuurfonds
Lira fonds
Versopolis
J.E. Jurriaanse
Gefinancierd door de Europese Unie
Elise Mathilde Fonds
Stichting Verzameling van Wijngaarden-Boot
Veerhuis
VDM
Partners
LantarenVenster – Verhalenhuis Belvédère