Gedicht
Rune Christiansen
I HAVE ALWAYS BEEN HERE BEFORE
One morning you move without understanding poetry, in the light there is no room, only thin dust, cold in the corners. Life arrives with its tulips, the scorch-marks of New Year’s rockets in the snow make you nostalgic. But what serves you? What is in your best interest? In a photograph taken in Turku in 1947 a grey horse is crossing a bridge. But what if this poem were to end like this: a boy leaves a girl with a certain melancholy – everything was new to them that night, they were disappointed.
© Translation: 2011, David McDuff
JEG HAR ALLTID VÆRT HER FØR
JEG HAR ALLTID VÆRT HER FØR
En morgen beveger du deg uten å forstå diktningen, i lyset er det ikke plass, bare tynt støv, kulde i hjørnene. Hverdagen kommer med sine tulipaner, nyttårsrakettenes svimerker i snøen gjør deg nostalgisk. Men hva er du tjent med? Hva er til ditt beste? På et fotografi tatt i Åbo i 1947 krysser en grå hest en bro. Men hva om dette diktet avsluttes slik: en gutt forlater en jente med et visst vemod – alt var nytt for dem den natten, de var skuffet.
© 2011, Rune Christiansen
From: Jeg har tenkt meg til de elysiske sletter
Publisher: Forlaget Oktober, Oslo
From: Jeg har tenkt meg til de elysiske sletter
Publisher: Forlaget Oktober, Oslo
Gedichten
Gedichten van Rune Christiansen
Close
JEG HAR ALLTID VÆRT HER FØR
En morgen beveger du deg uten å forstå diktningen, i lyset er det ikke plass, bare tynt støv, kulde i hjørnene. Hverdagen kommer med sine tulipaner, nyttårsrakettenes svimerker i snøen gjør deg nostalgisk. Men hva er du tjent med? Hva er til ditt beste? På et fotografi tatt i Åbo i 1947 krysser en grå hest en bro. Men hva om dette diktet avsluttes slik: en gutt forlater en jente med et visst vemod – alt var nytt for dem den natten, de var skuffet.
From: Jeg har tenkt meg til de elysiske sletter
I HAVE ALWAYS BEEN HERE BEFORE
One morning you move without understanding poetry, in the light there is no room, only thin dust, cold in the corners. Life arrives with its tulips, the scorch-marks of New Year’s rockets in the snow make you nostalgic. But what serves you? What is in your best interest? In a photograph taken in Turku in 1947 a grey horse is crossing a bridge. But what if this poem were to end like this: a boy leaves a girl with a certain melancholy – everything was new to them that night, they were disappointed.
© 2011, David McDuff
Sponsors
Partners
LantarenVenster – Verhalenhuis Belvédère